Saudi Arabia: Det ulmer under overflaten og løsningen er "Mer religion og mer moralkontroll"

Det er en relativt rolig periode for tiden på den arabiske halvøy, så tenkte derfor å ta en liten oppsummering av litt ulike saker som har dukket opp fra Saudi Arabia de siste ukene. I stor grad dreier det seg om at det ulmer under overfalten på mange ulike områder, både når det kommer til økonomi og arbeidsløshet, energiforbruk, diskriminering og som alltid utenrikspolitikken

Det bobler under overflaten

The Economist trykket en interessant artikkel for noen uker siden som på mange oppsummerer de ulike problemene Saudi Arabia står foran. Den kan leses her. Her pekes det på at den økte velstanden i landet også fører med seg mer politisk beviste innbyggere og det vil bli en problem i lengden. Foreløpig har Saudi sluppet unna med å betale ut enorme summer til sin befolkning, i tillegg til at saudiere ikke betaler skatt og nesten får bensinen sin gratis (0,80 kr literen). Men det finnes problemer som bare vil bli større.

Arbeidsledigheten er offisielt på 10,6% (dette gjelder bare for menn), men er trolig mye høyere. Og 35 % av menn under 30 år er arbeidsledig. Når man da vet at 60 % av Saudi-Arabia sin befolkning er under 21 år, så sier det seg selv at dette bare vil bli et økende problem i fremtiden. Det må skapes flere jobber. Og det er også målet til staten gjennom det såkalte Niqat programmet, hvor bedrifter pålegges å ansette ett vist antall saudiere. Problemet er at de fleste saudiere ikke har god nok utdannelse, fordi de kun lærer å pugge koranen og islamske studier, som ikke er relevant for arbeidslivet. Dermed må det også i fremtiden være et mål om å reformere utdanningen, men foreløpig er det ikke et diskusjonsemne. 

Allikevel er det flere og flere saudiere som tar til orde for at ting må skje. I et leseinnlegg i den saudiske avisen Arab News pekes det på at Saudi Arabia må gjøre noe med sitt eget oljeforbruk. Om forbruket ikke bremses så vil det snart ikke være olje igjen å eksportere:

If you divide that total by a population of 27 million people, oil consumption would amount to about (40) barrels per person each year, the highest per capita in the world. To put that in perspective, that rate is more than four times the rate of oil consumption in the United States, five times the rate of South Korea, and eight times the rate of consumption in Japan!

Dette er et nytt dilemma for Saudi Arabia, for de er helt avhengig av eksportinntekter for å få hjulene til å gå rundt, men landet har også et voldsomt forbruk av olje som gjør at det i lengden vil påvirke deres oljeeksport. Bare det at et slikt leserinnlegg får stå på trykk viser at dette er et problem myndighetene er klar over og nok ønsker å gjøre noe med, men da må de kutte i borgerenes tilbud. Konsekvensen da kan bli protester, noe som fryktes. Dermed gjøres det ingenting.

Farene utenfor

Mens ulike problemer tårner seg opp på hjemmebane så snur Saudi Arabia, som så mange land i regionen, seg mot omverdenen for å ta vekk fokus på det som skjer hjemme. I en god artikkel i Foregin Policy pekes det på hvordan sjiaminoriteten i Saudi blir diskriminert nesten som et politisk virkemiddel for å ta vekk fokus fra andre politiske saker. Sjianene på østkysten har i mange tiår bedt om å bli behandlet som saudiske borgere, og ikke som en religiøs minoritet, men myndighetene har bare lukket øynene. Myndighetene knytter til stadighet alle protester opp mot Iran, selv om det kun er lokale demonstranter med lokale krav. Og USA følger i stor grad etter og synes det egentlig er helt greit. Det skjer jevnlig i Saudi og samme argumentasjon ble brukt når det kom til opptøyene i Bahrain. 

The behavior of the Saudi leadership only allows the conclusion that repression of the Shiites is a fundamental part of Saudi political legitimacy. The state does not want to change the position of the Shiites and Shiite protests are used by the state to frighten the Sunni population of an Iranian takeover of the oilfields with the help of local Shiites. Similar narratives have been propagated in the Gulf Cooperation Council (GCC) media for months, at the cost of further deepening the sectarian divide in the Gulf States. The GCC intervention in Bahrain has severely worsened sectarian relations in the Gulf and beyond to levels not seen since the Iranian Revolution.

Saudierne jobber hardt for å styrke alliansen av sunni-muslimske stater, gjennom blant annet GCC (og ved å  støtte topprørere i land hvor disse gruppene "tilfeldigvis" er sunni grupperinger som feks. Syria, Libya og Jemen). Aftenposten har beskrevet Saudi-Arabia sin kamp for å styrke GCC og dermed svekke Iran sin innflytelse på Den arabiske halvøy. Den store taperen er Bahrain og andre land hvor opptøyene ikke er ledet av grupperinger som er vennligstilte til Saudi Arabia sin religiøse ideologi. 

Det finnes motstandere, men hvor er de?

Det finnes mange grupper som allikevel tør å hyle ut sin motstand. Den tøffeste av dem alle er nok Mohammad Fahad Al-Qahtani (som jeg har vært heldig å få møte, en fantastisk mann) Han har i flere å jobbet for å forbedre menneskerettighetene i Saudi-Arabia og er ikke veldig populær i maktapparatet. Denne uken vil organisasjonen han leder (ACPRA) organisere en sultestreik til støtte for politiske fanger fengslet uten dom eller rettsak.

Dessverre blir de fleste protester drept i startfasen. Som jeg tidligere har nevnt på bloggen, så ble tre saudiske filmskapere arrestert når de forsøkte å dokumentere fattigdom blant sine egne innbyggere. Andre, som Hamza Kashgari, ble fenglset fordi han kom med blasfemiske uttalelser om Islam. Og den listen er lang. Det ser dessverre ut til at måten Saudi-Arabia møter sin fremtidige problemer er det motsatte av Norges "mer demokrati, mer åpenhet", nemlig "Mer religion, mer moralkontroll". Selv om det religiøse politiet har fått en ny og "mer liberal leder" så sier mine kontakter i Saudi-Arabia at situasjonen har blitt merkbart værre. Det er mange flere Mutawwas ute på patrulje, det er mer aggressive og de har begynt å slå sin ofre med pisker eller arrestere dem om de ikke følger orde. Og det går i mye større grad ut over kvinner enn tidligere. Det er under et år siden jeg dro fra Saudi, men i følge mine kontakter så er situasjonen blitt mye verre, iallefall for kvinner som beveger seg i det offentlig rom. 

Vi nærmer oss en ny vår i verden og som artikkelen jeg viste til i begynnelsen hevder, så kan det lukte som om denne våren også vil ha politiske blomster som spirer og gror. Spørsmålet er bare om de finner et levedyktig klima i Saudi-Arabia denne våren. Det gjorde de ikke i fjor:

But the general trend is toward a hardening of rules. Prince Nayef, the crown prince and power behind the throne, believes this is no time to show weakness. Dissidents are detained or given travel bans, a favourite tactic of the regime in Syria until it started to use harsher methods in the past year. Media rules have also become tighter.

No fly appears too small to warrant swatting. Hamza Kashgari, a young blogger, fled to Malaysia after posting provocative comments about the Prophet Muhammad. The government applied all available diplomatic pressure to have him returned. Emboldened senior clerics are asking for Mr Kashgari to be executed for blasphemy.

Religion is at the heart of many conflicts. The volatile but oil-rich Eastern Province, home to many of the Sunni kingdom’s sizeable Shia minority, has witnessed frequent bouts of violent unrest in the past year. Two men were killed and several injured when police opened fire on a demonstration in February. In Qatif, the provincial capital, the walls of the main street are covered with graffiti insulting members of the royal family and asking, “Where is the oil money?”

The government accuses Iran of funding the protests. Shia leaders claim this is a convenient excuse to exclude them from politics. “The official story is always like this,” says Tawfiq al-Saif, a prominent Shia leader. “It just shows their failure to grasp the core problem.” The rhetoric on both sides is growing more poisonous. Hassan al-Saffar, a Shia cleric, denounced the royals for decrying the slaughter in Syria while repressing their own people and aiding a crackdown in neighbouring Bahrain. Meanwhile the interior ministry called protests a “new terrorism” and vowed to respond with an iron fist.

It smells like springtime.