Sultan var bror av tidligere Kong Fahd og tilhører de såkalt «Sudayri-syv» som er syv brødre med samme mor, Hissa Al-Sudayri, omtalt som den «smarteste» av mange koner til grunnleggeren av Saudi Arabia Ibn Saud. Prins Nayef er også en del av Sudayri brødrene og Sudayri har vært maktbasen for hele kongedømmet i etterkant av Ibn Saud sin død. Det endret seg når Kong Abdullah tok makten, han er ikke blant Sudayri brødrene. For en klarere og populærvitenskaplig introduksjon til Saudi Arabia, og alle familieforholdene vil jeg anbefale å lese Robert Lacey sin utmerkede bok «inside the Kingdom».
Prins Sultan satt som forsvarsminister fra 1962 og frem til sin død. I den tiden har han hatt ansvaret for alle militære innkjøp, i tillegg til forsvarssamarbeidet med ulike vestlige land, inkludert den første Gulfkrigen. Sultan sin fremste egenskap, sett fra utlandet, var hans enorme kontaktnettverk innenfor statsapparatet i Gulfen, i tillegg til stammekontakter. Det er velkjent at det er Sultan som har styrt Saudi Arabia sin politikk ovenfor Jemen, hvor SA har gode kontakter både med Saleh sitt regime, opposisjonen (hovedsaklig Islah) og ulike stammer, spesielt i nord og rundt Sana'a. Det er flere som er usikker på hvordan SA vil forholde seg til Jemen, nå som Sultan er død, men trolig vil politikken med å betale penger til stammeledere og andre støttespillere fortsette. Stabilitet i Jemen er første prioritet uansett.
I går ble det offentliggjort at den nye kronprinsen var Prins Nayef, innenriksminister og ansvarlig for intern sikkerhet. Det vil si at han også har ansvar for det hemmelige politiet eller mabahith som det kalles, i tillegg til det religiøse politiet. I tillegg ble han utnevnt til statsminister, i tillegg til sine andre verv. Nayef seiler dermed opp som SA mektigste mann, spesielt om han også vil få ansvaret for forsvaret, en posisjon som foreløpig står ubesatt. Siden Kong Abdullah er syk og trolig ikke er i stand til å styre SA stort lenger, så vil Nayef i praksis ha ansvaret for det meste. Nayef ble utnevnt til kronprins gjennom et møte i det såkalte «troskapsrådet»opprettet av Kong Abdullah. Det viktigste å understreke med arverekkefølgen i SA er at den ikke går fra far til sønn, men har beveget seg fra bror til bror som alle har Ibn Saud, grunnleggeren av SA, som far.
Så hvem er Nayf og hva vil dette føre til for Saudi Arabia? Akkurat dette spørsmålet har vært diskutert ganske nøye i engelskspråklig media, mens det med noen hederlige unntak nesten ikke har vært nevnt i norsk media. The Economist vektlegger SA sitt problem med at den regjerende eliten er gammel og syke, og at en 78 år gammel kronprins ikke er langsiktig tenkning. De vektlegger også Nayef sin mer konservative holdning, noe han er velkjent for, men fremhever også at han er mer pragmatisk enn hva folk tror. Huffington Post legger vekt på de ulike sidene Nayef har vist de siste ti årene. På den positive siden har han mye av æren for at militante islamister og Al Qaida ikke lenger opererer i Saudi Arabia, og på grunn av dette sterke fokuset på nasjonal sikkerhet er han sett på som en solid alliert av USA. På den andre siden er det vanskelig å glemme Nayef sin reaksjon til 11 september, hvor han var overbevist om at det var en sionistisk sammensvergelse. Dette gikk han motvillig tilbake på når bevisene for at det var saudiarabiske statsborgere som stod bak var soleklare.
Gulf News fokuserer i større grad på den historiske personen Nayef, og hvordan han allerede i 20 års alderen ble gitt ansvar i statsadministrasjonen og hvor han fra 1975 har vært innenriksminister. Også her blir det vektlagt at Nayef står i opposisjon til Kong Abdullah og er en av dem som er motstander av reformene som er blitt innført i SA de siste årene. Al Jazzera har et meget interessant videoinnslag jeg vil anbefale alle å se under, hvor de får frem mange av de ulike sidene Nayef står for. I tillegg har de en god profil av den nye kronprinsen.
Blant den vanlige Saudier som jeg møtte når jeg bodde i Riyadh så blir Nayef sett på med skepsis. Han styrer det forhatte Mabahith, som fengsler dem de ser på som trusler mot rikets sikkerhet, uten å følge lovprosesser som menneskerettighetene krever. Dette er flere ganger påpekt av HRW, sist i et meget bra leserinnlegg av en av deres medarbeidere Christopher Wilcke. Det siste eksemplet er et parjournalister som dokumenterte fattigdom blant Saudiere og som nå har sittet fengslet i flere uker, uten lov og dom. Han har også vært en klar kritikere av kvinners rettigheter og har stått ansvarlig for å slå ned kampanjen «woman2drive» som fikk mye oppmerksomhet i vår. I tillegg er han er skarp motstander av politiske reformer, som innebærer at folket får mer makt. Han har et nært forhold til de religiøse lederne i landet og støtter seg klart og tydelig på et autokratisk styre, hvor Al- Saud familien styrer statsadministrasjon og religiøse ledere styrer folkets moral og oppførsel.
Med en konge som så ut som om han var døden nær i begravelsen til Prins Sultan (møtte opp med munnbind og med gåstol etter nylig å ha gjennomført en ryggoperasjon), så ser det mer og mer ut til at Nayef konsoliderer makten rundt seg og sine sønner. Selv om det er mye negativt å si om Kong Abdullah, så har han vært en forfekter for reform i SA de årene han har styrt og jeg er redd for at Nayef vil prøve å stoppe denne fremgangen så godt han kan. Han har blant annet vært en av de skarpeste kritikerne til hva som har skjedd i den arabiske verden dette året og sendt ut sterke advarsler til sitt eget folk om å være lojale. Tiden vil vise hva som vil skje med Saudi Arabia, men jeg tror nok at Nayef ikke vil bidra med den fornyingen som SA så sårt trenger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar